Trenger EU-borgere arbeidstillatelse i Norge?

Nei. EU/EØS-borgere – inkludert fra Polen, Litauen, Latvia, Estland, Romania, Bulgaria og resten av EØS – kan jobbe i Norge uten arbeidstillatelse. De må kun ha gyldig pass eller nasjonalt ID-kort, og registrere seg hos politiet hvis oppholdet varer over 3 måneder.

Hvordan får tredjelandsborgere arbeidstillatelse i Norge?

Prosessen er: 1) Arbeidsgiver gir et skriftlig, konkret jobbtilbud med lønn minst på nivå med allmenngjort tariff eller UDI-krav. 2) Arbeideren samler dokumentasjon (pass, kompetansebevis, arbeidskontrakt, attester). 3) Arbeideren søker oppholdstillatelse for arbeid hos UDI online. 4) UDI behandler søknaden (faglært: 2–6 måneder, spesialist: ofte raskere, sesongarbeider: 1–3 måneder). 5) Ved godkjent søknad reiser arbeideren inn og registrerer seg hos politiet. 6) Arbeideren søker D-nummer og skattekort hos Skatteetaten. Først deretter kan arbeidet startes.

Hva er D-nummer og hvem trenger det?

D-nummer er et midlertidig norsk identitetsnummer som tildeles av Skatteetaten. Det er påkrevd for alle utenlandske arbeidere som skal jobbe i Norge i under 6 måneder og ikke har fødselsnummer. D-nummeret brukes til skattekort, lønnsutbetaling, A-melding, bankkonto og ID-kontroll hos arbeidsgiver. Søknaden sendes av arbeidsgiver eller arbeideren via Altinn eller Skatteetatens skjema, og behandlingstiden er normalt 1–3 uker. For opphold over 6 måneder må arbeideren søke om fødselsnummer i stedet.

Hvordan søker man om D-nummer for utenlandske arbeidere?

Søknad om D-nummer sendes til Skatteetaten enten av arbeidsgiver eller av arbeideren selv. Stegene er: 1) Fyll ut Skatteetatens skjema «Søknad om D-nummer» med informasjon om arbeidsgiver, arbeidssted og forventet oppholdstid. 2) Legg ved kopi av gyldig pass eller nasjonalt ID-kort. 3) Send søknaden via Altinn eller post. 4) Skatteetaten behandler søknaden i 1–3 uker. 5) Når D-nummeret er mottatt, søkes skattekort automatisk eller via Skatteetatens portal. D-nummer er gratis, men pass må være gyldig og personlig fremmøte kan kreves for ID-kontroll.

Hva koster arbeidsinnvandring for arbeidsgiver?

Direkte gebyrer er små (D-nummer er gratis, UDI-gebyr for tredjeland er rundt 6 300 kr). De største kostnadene er rekruttering, reise, bolig og administrasjon. Et bemanningsbyrå tar typisk fast pris per arbeider (hos oss 12 000 kr per sesong) og dekker alt administrativt.

Kan arbeidsinnvandrere ta med familie?

Ja. EU-borgere kan ta med familie uten søknad. Tredjelandsborgere med fast jobb og lønn over minstesatsen kan søke familieinnvandring for ektefelle og barn under 18. Sesongarbeidere kan normalt ikke ta med familie.

Hva er de vanligste landene for arbeidsinnvandring til Norge?

I følge SSB er Polen den klart største kilden, fulgt av Litauen, Sverige, Romania og Tyskland. Innen sesongarbeid dominerer Polen og Litauen, mens fagspesialiserte stillinger ofte fylles fra Sverige, Tyskland, India og Filippinene.

Må arbeidsgiver ordne bolig til arbeidsinnvandrere?

Ja. Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeideren har godkjent bolig som oppfyller Arbeidstilsynets krav til areal, sengeplass, hygienefasiliteter og brannsikkerhet. Alternativet er å leie arbeidskraft fra et godkjent bemanningsbyrå, som da overtar arbeidsgiveransvaret.

Hva skjer hvis arbeideren ikke har fått D-nummer før lønnsutbetaling?

Uten D-nummer kan arbeidsgiver ikke registrere arbeidsforholdet i A-meldingen eller utbetale lønn på en måte som Skatteetaten godtar. Konsekvensen er at arbeidsgiver må trekke 50 % forskuddsskatt fra lønnen, og arbeidsgiveravgiften beregnes etter reglene for personer uten fødselsnummer/D-nummer. Lønn bør derfor utsettes til D-nummer og skattekort er på plass. Hvis arbeideren allerede har jobbet, må arbeidsgiver rapportere i A-meldingen så snart D-nummeret foreligger, eventuelt med en tilleggsmelding.

Kan sesongarbeidere jobbe i Norge mer enn 6 måneder?

Nei. En sesongarbeidstillatelse for tredjelandsborgere gjelder maksimalt 6 måneder per år, og bare i bransjer med dokumentert sesongbehov. Skal arbeideren være lenger, må det søkes om annen type oppholdstillatelse, for eksempel som faglært arbeidstaker.

Hva er allmenngjort tariff, og må vi betale den?

Allmenngjort tariff er en minstelønn fastsatt av staten for bransjer med mye utenlandsk arbeidskraft, som landbruk, fiskeri, bygg, anlegg og renhold. Arbeidsgiver er lovpålagt å betale minst dette nivået, uavhengig av arbeiderens nasjonalitet.

Må arbeidskontrakten være på norsk?

Kontrakten må være på et språk arbeideren forstår, og må inneholde stilling, lønn, arbeidstid, ferie, boforhold og annet etter arbeidsmiljøloven. For utenlandske arbeidere er det spesielt viktig at lønn og arbeidsvilkår er tydelig forklart før ankomst til Norge.

Hvilke bransjer bruker arbeidsinnvandring mest?

Landbruk, fiskeri, matindustri, bygg, anlegg, helse, industri og renhold er de største brukerne. Sesongarbeid innen landbruk og fiskeri domineres av arbeidere fra Polen og Litauen, mens helse og spesialiserte stillinger rekrutteres fra flere land.

Arbeidsinnvandring til Norge 2026

Hva er arbeidsinnvandring?

Arbeidsinnvandring betyr at en person flytter til Norge for å jobbe. Norge er et av landene i Europa med høyest andel arbeidsinnvandrere per innbygger. I følge SSB utgjør arbeidsinnvandrere over 10 % av arbeidsstyrken i flere bransjer – spesielt landbruk, bygg, industri, fiskeri og helsetjenester.

Reglene avhenger av om arbeideren kommer fra EU/EØS eller fra et tredjeland (utenfor EU/EØS). For norske arbeidsgivere er det avgjørende å forstå denne forskjellen før man rekrutterer.

EU/EØS-borgere: fri bevegelse, ingen arbeidstillatelse

Borgere fra EU- og EØS-land kan reise til Norge for å jobbe uten arbeidstillatelse. Det inkluderer Polen, Litauen, Latvia, Estland, Romania, Bulgaria, Tyskland, Sverige og resten av EØS-området. Eneste krav er gyldig pass eller nasjonalt ID-kort. Hvis oppholdet varer over 3 måneder, må arbeideren registrere seg hos politiet.

Dette gjør at sesongrekruttering fra EU-land kan settes opp på 1–4 uker. Polen og Litauen er de største kildene – se egen guide for rekruttering fra Polen og Litauen.

Tredjelandsborgere: oppholdstillatelse for arbeid

Borgere fra land utenfor EU/EØS – som Ukraina, India, Filippinene, Vietnam eller Thailand – må ha oppholdstillatelse for arbeid før de kan starte i jobb. Søknaden sendes til UDI og krever konkret jobbtilbud, norsk minstelønn og dokumentert kompetanse. Vanlige kategorier er:

Faglært arbeidstaker

Krever fagbrev, bachelorgrad eller særlig kompetanse relevant for stillingen. Vanligste kategori for helse, IT og industri.

Sesongarbeider

Tillatelse på opptil 6 måneder per år, kun i bransjer med dokumentert sesongbehov som landbruk og fiskeri.

Spesialist

For stillinger med årslønn over fastsatt grense (2026: ca. 540 000 kr). Rask saksbehandling for godkjente arbeidsgivere.

Saksbehandlingstid hos UDI er 2–6 måneder. Søknadsgebyret er rundt 6 300 kr.

D-nummer, skattekort og A-melding

Uansett om arbeideren er EU-borger eller tredjelandsborger, må følgende være på plass før arbeidsstart:

D-nummer: midlertidig ID-nummer for opphold under 6 måneder. Gratis, behandlingstid 1–3 uker. Les egen guide om D-nummer.
Skattekort: uten skattekort trekkes 50 % i skatt fra første utbetaling. Søkes hos Skatteetaten når D-nummer er klart.
A-melding: arbeidsgiver må registrere arbeidsforholdet senest dagen før oppstart, og rapportere lønn månedlig.
Skriftlig arbeidskontrakt: på språk arbeideren forstår, med norsk allmenngjort tariff for bransjen.

Hvor kommer arbeidsinnvandrerne fra?

I følge SSB er Polen den klart største kilden til arbeidsinnvandring til Norge, fulgt av Litauen, Sverige, Romania, Tyskland og Latvia. Innen sesongbasert arbeidskraft (landbruk, fiskeri, matindustri) dominerer Polen og Litauen helt. Innen helsesektor og spesialiststillinger ser man mer Sverige, Tyskland og Filippinene.

Hva koster arbeidsinnvandring?

Kostnad	Beløp	Kommentar
D-nummer	0 kr	Gratis hos Skatteetaten.
UDI-gebyr (tredjeland)	~6 300 kr	Per søknad om oppholdstillatelse.
Rekrutteringsgebyr	12 000 kr	Fast pris per arbeider via Sesonghjelp.
Reise	1 500–8 000 kr	Avhengig av land og sesong.
Bolig	3 000–6 000 kr/mnd	Må oppfylle Arbeidstilsynets krav.

D-nummer, leie og praktisk gjennomføring

Arbeidsinnvandring er mer enn regelverk. For en detaljert guide til D-nummer, skattekort og ID-kontroll, se D-nummer for utenlandske arbeidere. Vil du slippe arbeidsgiveransvaret og leie arbeidskraften i stedet, les om leie av utenlandsk arbeidskraft.

Vanlige feil – og hvordan unngå dem

Antagelse om at alle utenlandske arbeidere trenger arbeidstillatelse – feil for EU/EØS, riktig for tredjeland.
Glemmer D-nummer og skattekort. Resultat: lønn må holdes tilbake eller 50 % skattetrekk.
Bruker ulovlig bolig eller for høy boligkostnad – brudd på Arbeidstilsynets regler.
Ikke registrert i A-meldingen før oppstart – kan gi bøter.
Avtale lønn under allmenngjort tariff – ulovlig og kan gi tilbakebetalingskrav.

Les også regelverk for sesongarbeidere, leie utenlandsk arbeidskraft og godkjent bemanningsbyrå.

Få tilbud på arbeidsinnvandring og rekruttering

Vi hjelper med D-nummer, kontrakt, bolig og hele rekrutteringen fra Polen og Litauen. Svar innen 24 timer på hverdager.

Ofte stilte spørsmål

Hva er arbeidsinnvandring?: Arbeidsinnvandring er når en person flytter til Norge for å jobbe. Reglene er forskjellige for EU/EØS-borgere (fri bevegelse, ingen tillatelse) og tredjelandsborgere (krav om oppholdstillatelse for arbeid fra UDI).
Trenger EU-borgere arbeidstillatelse i Norge?: Nei. EU/EØS-borgere – inkludert fra Polen, Litauen, Latvia, Estland, Romania, Bulgaria og resten av EØS – kan jobbe i Norge uten arbeidstillatelse. De må kun ha gyldig pass eller nasjonalt ID-kort, og registrere seg hos politiet hvis oppholdet varer over 3 måneder.
Hvordan får tredjelandsborgere arbeidstillatelse i Norge?: Prosessen er: 1) Arbeidsgiver gir et skriftlig, konkret jobbtilbud med lønn minst på nivå med allmenngjort tariff eller UDI-krav. 2) Arbeideren samler dokumentasjon (pass, kompetansebevis, arbeidskontrakt, attester). 3) Arbeideren søker oppholdstillatelse for arbeid hos UDI online. 4) UDI behandler søknaden (faglært: 2–6 måneder, spesialist: ofte raskere, sesongarbeider: 1–3 måneder). 5) Ved godkjent søknad reiser arbeideren inn og registrerer seg hos politiet. 6) Arbeideren søker D-nummer og skattekort hos Skatteetaten. Først deretter kan arbeidet startes.
Hva er D-nummer og hvem trenger det?: D-nummer er et midlertidig norsk identitetsnummer som tildeles av Skatteetaten. Det er påkrevd for alle utenlandske arbeidere som skal jobbe i Norge i under 6 måneder og ikke har fødselsnummer. D-nummeret brukes til skattekort, lønnsutbetaling, A-melding, bankkonto og ID-kontroll hos arbeidsgiver. Søknaden sendes av arbeidsgiver eller arbeideren via Altinn eller Skatteetatens skjema, og behandlingstiden er normalt 1–3 uker. For opphold over 6 måneder må arbeideren søke om fødselsnummer i stedet.
Hvordan søker man om D-nummer for utenlandske arbeidere?: Søknad om D-nummer sendes til Skatteetaten enten av arbeidsgiver eller av arbeideren selv. Stegene er: 1) Fyll ut Skatteetatens skjema «Søknad om D-nummer» med informasjon om arbeidsgiver, arbeidssted og forventet oppholdstid. 2) Legg ved kopi av gyldig pass eller nasjonalt ID-kort. 3) Send søknaden via Altinn eller post. 4) Skatteetaten behandler søknaden i 1–3 uker. 5) Når D-nummeret er mottatt, søkes skattekort automatisk eller via Skatteetatens portal. D-nummer er gratis, men pass må være gyldig og personlig fremmøte kan kreves for ID-kontroll.
Hva koster arbeidsinnvandring for arbeidsgiver?: Direkte gebyrer er små (D-nummer er gratis, UDI-gebyr for tredjeland er rundt 6 300 kr). De største kostnadene er rekruttering, reise, bolig og administrasjon. Et bemanningsbyrå tar typisk fast pris per arbeider (hos oss 12 000 kr per sesong) og dekker alt administrativt.
Kan arbeidsinnvandrere ta med familie?: Ja. EU-borgere kan ta med familie uten søknad. Tredjelandsborgere med fast jobb og lønn over minstesatsen kan søke familieinnvandring for ektefelle og barn under 18. Sesongarbeidere kan normalt ikke ta med familie.
Hva er de vanligste landene for arbeidsinnvandring til Norge?: I følge SSB er Polen den klart største kilden, fulgt av Litauen, Sverige, Romania og Tyskland. Innen sesongarbeid dominerer Polen og Litauen, mens fagspesialiserte stillinger ofte fylles fra Sverige, Tyskland, India og Filippinene.
Må arbeidsgiver ordne bolig til arbeidsinnvandrere?: Ja. Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeideren har godkjent bolig som oppfyller Arbeidstilsynets krav til areal, sengeplass, hygienefasiliteter og brannsikkerhet. Alternativet er å leie arbeidskraft fra et godkjent bemanningsbyrå, som da overtar arbeidsgiveransvaret.
Hva skjer hvis arbeideren ikke har fått D-nummer før lønnsutbetaling?: Uten D-nummer kan arbeidsgiver ikke registrere arbeidsforholdet i A-meldingen eller utbetale lønn på en måte som Skatteetaten godtar. Konsekvensen er at arbeidsgiver må trekke 50 % forskuddsskatt fra lønnen, og arbeidsgiveravgiften beregnes etter reglene for personer uten fødselsnummer/D-nummer. Lønn bør derfor utsettes til D-nummer og skattekort er på plass. Hvis arbeideren allerede har jobbet, må arbeidsgiver rapportere i A-meldingen så snart D-nummeret foreligger, eventuelt med en tilleggsmelding.
Kan sesongarbeidere jobbe i Norge mer enn 6 måneder?: Nei. En sesongarbeidstillatelse for tredjelandsborgere gjelder maksimalt 6 måneder per år, og bare i bransjer med dokumentert sesongbehov. Skal arbeideren være lenger, må det søkes om annen type oppholdstillatelse, for eksempel som faglært arbeidstaker.
Hva er allmenngjort tariff, og må vi betale den?: Allmenngjort tariff er en minstelønn fastsatt av staten for bransjer med mye utenlandsk arbeidskraft, som landbruk, fiskeri, bygg, anlegg og renhold. Arbeidsgiver er lovpålagt å betale minst dette nivået, uavhengig av arbeiderens nasjonalitet.
Må arbeidskontrakten være på norsk?: Kontrakten må være på et språk arbeideren forstår, og må inneholde stilling, lønn, arbeidstid, ferie, boforhold og annet etter arbeidsmiljøloven. For utenlandske arbeidere er det spesielt viktig at lønn og arbeidsvilkår er tydelig forklart før ankomst til Norge.
Hvilke bransjer bruker arbeidsinnvandring mest?: Landbruk, fiskeri, matindustri, bygg, anlegg, helse, industri og renhold er de største brukerne. Sesongarbeid innen landbruk og fiskeri domineres av arbeidere fra Polen og Litauen, mens helse og spesialiserte stillinger rekrutteres fra flere land.

Arbeidsinnvandring til Norge – komplett guide 2026